Schizofrene meg

Leste i bloggen til Deplori  -  merkverdig blogg; jeg er merkelig. Føltes som om jeg gjorde noe jeg ikke skulle  -  jeg leser da ikke slikt "møl" tenkte jeg fra tid til annen. Samfunnsaktivisten meg har da bedre ting å gjøre, men jeg leste nå  alle innleggen. Før jeg skrev ferdig dette, tok jeg meg også tid til å ta en titt på kommentarene.  Det jeg leste tok meg bort fra de tanker jeg opprinnelig satt inne med.

Deplori skriver og fantaserer og det aktiviserte noen av mine egne fantasier og følelser om sex og forhold, men bloggen fikk meg også til å tenke på den gang jeg fikk boken Du er deilig - kjente erotiske tekster i utvalg  fra min tidligere elsker. "Du er deilig" er en samling med lystbetonte snutter fra ulike verk og forfattere. Jeg husker at jeg koste meg med boken og ble deiligere for hver setning jeg leste. Min daværende elsker var fornøyd med gavens effekter.

Dessverre for meg varte vidunderligheten ikke lenge. Fra side 97 og utover begynte det å skurre. Tilslutt måtte jeg gi opp. Jeg ble dårlig. Marquis de Sade: Justine ble for sterk kost for meg. Jeg klagde høylytt og ble raskt satt inn i en verden som til da var ukjent for meg: SM og voldelig sexvaner. Min daværende elsker fortalte meg at Justine var relativ uskyldig sammenliknet med andre ting fra samme genre.

Jeg husker jeg ble dårlig da det gikk opp for meg at Sade beskrev voldtektscener som noe erotisk, vakkert og spennende. Hvordan kan voldtekt være dette? Hvis sexakten er en lek mellom likeverdig parter, kan jeg være med, men ung piker som er utstøtt fra sine nærmeste og som må lære å klare seg selv?
FYSJ!!!
Uansett tidsepoke og hvilke opprørstrang Sade måtte ha, blir vold aldri noe vakkert eller nødvendig i min verden!

For å si det rett ut, voldtekt er et alvorlig overgrep og jeg har nulltolleranse overfor voldshandlinger generelt. Men det var ikke dette jeg ville fremtil.

Jeg synes det er for mange sammenkoblinger mellom sex og vold generelt i samfunnet. En slik overeksponering mener jeg tyder blant annet på at vi lever i en seksuell middelaldersk tilstand; seksuell frihet er svært fraværende. Det finnes så mange regler for med hvem, hvorfor, når, hvor og hvordan vi kan ha sex at syndefloden har tatt oss alle for lengst. Unge Venstre prøvde seg kanskje av den grunn å avskaffe monogamiet og foreslo polygamiet som lovelig institusjon (tror egentlig det hadde sammenheng med andre forhold). 

Polygami er nokså diskriminerende overfor kvinner og kvinners seksualitet hvis det kun betyr flerkoneri. Skulle gjerne likt å treffe den ene mannen som kan tilfredsstille opptil flere kvinner samtidig og likt; det skal være like deilig for oss alle. Dermed må vel det sies at dørene står oppe for polyandriet også. Men hva med avkommene - alle de søte små bebisene som kommer til å kreve sitt der og da og langt inn i fremtiden?  

Frem til Unge Venstre og andre politiske partier for bestemt seg vedrørende denne saken, forsetter vi alle å synde. De som har unngått syndefloden ut i fra rent fysiske utskeielser, har sikkert syndet mentalt eller i sine drømmer. Gud bevare oss alle  -  hvor mange jesuser må vel ikke bøte med sine liv før all synden renner av oss og fordamper til syndefri og velduftende  kroppsvarme og væske. Og hvor mange rekonstruksjoner av jomfruhinner og aborter må vel ikke til før vi alle skjønner at sex er naturlig  -  uavhengig av institusjoner og undertrykkende praksiser.

Seksuelle grenser uten partner handler vel i utgangspunktet om den enkeltes relasjon til sin egen kropp. Når en eller flere partnere kommer inn i bildet, blir det desto flere hensyn å ta i betraktning. Og om ikke bevissthet rundt egen og eventuelt andres kropp var nok, må selvsagt rådende samfunnsnormer og annet også anses som relevante faktorer. Det er en tilsynelatende uendelig rekke av hensyn som kan refereres til hvis syndige tanker ikke skal få fritt utløp i handlinger.

Men det meste handler om hvor frigjorte vi er - tror jeg. Vi har selvsagt alle våre grenser, men seksuell frigjøring antar jeg må være den enkleste veien å gå for å komme i en bevissthetstilstand som bare er behagelig. En tilstand som tillater en bedagelig anlagt murmeldyr tilværelse  -  ikke det at jeg vet så mye om murmeldyr men håper du likevel skjønner hva jeg mener.

Hvor herlig er vel ikke tanken på å ha en hemmelig elsker som vet å dyrke deg som nabo, slik Deplori fantaserer om, eller en av mine favoritter:
 - å ligge på en plen i all din nakenhet og leke med de varme solstrålene og bare glede deg over at din elsker skal bedage og du bedager vedkommenede.

Dette er handlinger som kan føre oss langt bort fra all verdens elendigheter. Men dessverre innhenter hverdagen oss alle. Hvor lenge varer slike ekstasefylte stunder  -  det kalles ofte for tilstander kanskje fordi selve ekstasen er av kortvarig art, forbigående, og varer ikke livet ut. Hva var poenget med å bli fortryllet når hverdagen likevel innhenter oss alle? La oss heller haste av sted og tillate gode vekstvilkår for alskens dobbeltmoral.
Fa’an heller!!!

Åpenhet rundt sin egen seksualitet overfor partner/e er ikke alltid veien å gå. Det skremmer de med andre barrierer enn det du selv har, og andres åpenhet kan skremme vette av meg som anser meg selv for å være meget åpen. Jeg er for all verdens frihet samtidig vil jeg også eie og til dels kontrollere seksualiteten til min partner. Jeg er for en frihet jeg ikke ønsker meg selv eller er i stand til å unne en annen.

Antar jeg er litt som "Svenn" som skriver:

"Hehe, jeg drev også på sånn med min tidligere samboer. Men jeg elsket henne aldri, kun rent forbruk. Det skjønte jeg da jeg traff kvinnen i mitt liv. Henne kunne jeg aldri i verden tenkt meg å dele med noen, jeg grøsser bare ved tanken - fordi jeg elsker henne".


Holly-Bollywoodkjærlighetsbildet sitter i ryggmargen min. Trives med den og har egentlig ikke lyst til å rote for mye i denne blinde troen på romantikk og kjærlighet. Andre ganger  bortforklarer jeg mine monogame holdninger og atferd ved å si til meg selv at en partner kan da umulig skjønne hva slags frihet jeg snakker om. En frihet du ikke skal forsyne deg av - hmm....

For meg er seksuell klimaks en måte å erfare "åndelighet" og "ren kjærlighet" på, men av erfaring vet jeg at det finnes uendelig mange andre veier som fører til samme tilstand. Kombinert med alle de veier jeg vet om, og stadig innlæring og utøvelse av andre metoder, mener jeg at herligheten kan vare lenger enn de få minuttene jeg føler meg fullstendig bortreist etter en ekstasefylt sexakt. Monogamiet kan dermed leve livet ut. Men en slik holdning på sex og seksuelle ekstaser og tilegnelse av murmeldyrtilværelse tilsier ikke at andre også må mene det samme som meg før de også kan forsyne seg av det livet måtte ha by på av herligheter.

Jeg blir litt skrullete av meg selv her.

Lyster og begjær og candies for the eyes, ears, nose and skin, tar oss med dit vi ønsker å være  -  et sted hvor alt er mulig og ingen verdens hindringer er store nok til å holde oss unna det vi higer etter. Men så kommer de sosiale forpliktelsene snikende inn i min mentale verden og etterlater seg spor i min fysiske kropp. Alltid er det noe som må hindre meg i ett eller annet. Alle disse stemmene som sier-  "Vent litt, hva med....". 

Grenser er bra å ha men bør alltid med jevne mellomrom revurderes og veies opp mot hvor skadelige de er overfor en selv og omgivelsene. Hvorfor ikke ligge med naboen når du selv ikke vil at din partner skal ligge med samme person eller en annen? Hvorfor unne seg selv glede når denne gleden fører til tårer hos en annen - en glede som vil etterlate seg varige men hos den som feller tårer og trolig enkelte spor hos deg selv? Hvor mange andre veier har vi utelatt når vi begir oss ut på en utvalgt sti? Når skal man tenke seg om og når skal man bare gå rett frem uten å snu seg tilbake? Hvorfor ta på seg møkkete svarte sokker når du bare har hvite i skuffene som er rene?

Mitt hodet har flere spørsmål på lager. Konvensjoner setter det i aktivitet, uansett. 

Det var alle disse stemmene som har nedfelt seg i tankemønstre og praksiser  -  de slipper meg ikke fri før jeg selv tar et oppgjør med hver bidige en av dem. Konvensjoner er merkverdige ting og jeg lover meg selv å gjenoppta lesingen av "Du er deilig" snarest  -  eller til helgen som kommer.

Lurer på hvor mange av meg det finnes inni meg.


Ble nokså mye pjatt så nå avslutter jeg straks, men først:

Dagens selvproduserte snutter:
La oss alle finne hvile i haven av duftende liljer og orkideer og andre forførende ornamenter.
Haven er i fullblomst - det er bare opptil oss å slutte å drepe og undertrykke verdens kjærlighetsbarn.






"Du er deilig  -  kjente erotiske tekster i utvalg".
Red.:  Anne B. Bull-Gundersen.
J.M.  Stensersens forlag Stensersens forlag 1999
  

Kommentarer:
Postet av: Shoaib

Min tankegang er litt merkelig, men ditt innlegg fikk meg til å tenke på dette med klesdrakt og voldtekt ... + mye annet rart ...

Postet av: Inanna

Shoaib: vi er nok alle litt merkelige som lar oss til stadig undres over hvor innfløkt våre mentale aktiviteter er. Fysisk sett er vi "her" mens hodet tar oss med helt andre steder - vet ikke om det er hodet men noe i oss er i stad til å trekke oss ut av den fysiske hverdagen.

22.11.2006 @ 09:27

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2804753