Spaming

Over 30 spam fikk jeg i løpet av en dag fra følgende "personer": 


Antwon, Dmitriy, Aaron, Gian, Najee, Chandler, Lawson, Juancarlos, Domingo, Armando, Alexzander, Zack, Brooks, Jacques, Clark, Denzel, Jamari, Larry, Muhammad, Kenny, Mikhail, Giovanny, Maria, Bryce, Guillermo, Lyle, Infant, Davon, Elisha, Tre
 


Ingen beskjed, bare noen lange kryptiske koder.
 



Jeg finner det meget interessant at noen overhode gir meg såpass mye oppmerksomhet. Organisasjonen jeg er tilknyttet anser såkalt "hatpost" for å være kjærlighetserklæringer. Personen/e som står bak må jo faktisk ha brukt en del tid på selveste moi! Tenk at noen ofrer meg en tanke tiltross for at jeg ikke er lenger så flink til å oppdatere siden min. Men det er bra å vite at ikke alle lider under tidsklemmer og andre klemmer og faktisk har tid til sådant. Faren er vel at de blir utbrent grunnet et hat som florerer. Uff – stakkars mennesker. Kan ikke være greit å være såpass frustrert grunnet andres meninger.



Hvorfor ikke bare skrive om sine frustrasjoner; bedrive selvterapi - vet jeg gjør det rett som det er. Ikke noe å være flau over.

 

"Hadik Ali" og "Zahid Alla" er to navn som har dukket opp i noen av kommentarfeltene mine. Jeg antar at Hadik Ali og Zahid Alla også er noen merkverdige personligheter som likner litt på spamerne, men disse to skriver noe i hvert fall så da blir de sjeldent sensurert. Det har jo hendt de begge har sendt meg samme innlegg flere ganger, da sensureres alle unntagen det ene innlegget. Men kanskje det er en og samme person – hvem vet.
 



Kanskje jeg skal be min samboer prøve å trace dem. Han er tross alt en dataekspert. Selv er jeg nesten helt grønn på feltet. Har f. eks. enda ikke lært meg hvordan jeg skal legge ut bilder her.

 



Antar andre også får slike mail i innboksen sin. Betyr jo bare at vi bloggere faktisk skaper bevegelser langt utenfor våre egne maskiner og at noen finner oss interessante. Det er bare å skrive folkens :)

 

Og, ja, jeg elsker bloggen min! Flust med egendefinert frihet her - selv om jeg må ta hensyn;
frihet under ansvar.



Lenge leve min egen ytringsfrihet! :D

Homofobe muslimer oppfordres til å forlate landet.

Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H) ber muslimer som er "homsehatere" å flytte til et annet land hvor slikt hat er akseptert. Dahl viser til den "norske normen" angående homofili for å skape skille mellom muslimer (i utgangspunktet pakistanere) og det norske/Norge. Med andre ord setter Dahl enkelte aktørers meninger og holdninger opp mot "staten" Norge og offisielle regler og normer.  


Offisielt er det ok å være homofil

Det er ingen hemmelighet at myndighetene i dette landet har gjort det enklere for homofile å leve mer utagerende. Myndighetene har lagt sin beskyttende hånd over de homofile blant annet ved å forby diskriminering av mennesker som seksuelt tiltrekkes av det samme kjønn. Det offisielle Norge har til og med tillat prester å være homofile. Dette tiltross for at "kirken" lenge var i mot, men det skulle bare mangle at myndighetene her i landet tillater homofile prester i å utøve sine yrker. Norge som nasjon har en offisiell religion som forvaltes av staten. Det hellige og det profane må nødvendigvis, offisielt, stemme overens, men privat kan du mene hva du vil. Jeg antar den ortodokse kirken i Norge er en slik aktør. De som tilhører denne menigheten har meget sterke meninger om både kvinnelige prester og homofile. Stolt sier de at de representerer den originale formen for kristendom, den ubesudlede urkristendommen. De er stolte over at de ikke har gitt etter for ytre press og gått gjennom reformasjoner slik andre menigheter har gjort.  



Det er forskjell på folk

Hva private aktører mener er i stor grad overlatt til den enkelte så lenge de offisielle handlingene ikke strider i mot det eksisterende regelverket. Jeg antar Dahl er klar over at Norge er et land hvor homofili ikke alltid aksepteres, ikke bare av enkelte muslimer men også av medlemmer blant majoritetsbefolkningen som ikke er muslimer. Jeg nekter å tro at Dahl ikke kjenner til "homsehatere" blant for eksempel kristne eller andre medlemmer av majoritetsbefolkningen. Det finnes de etnisk norske foreldre som ikke vil vedkjenne seg sine barn grunnet barnas seksuelle legning. Det finnes de kristne som har måtte forlate sine menigheter grunnet det samme. Det finne de arbeidstakere som har måtte slutte på jobben av samme grunn. Det finnes skolebarn som har blitt mobbet grunnet dette. Disse menneskene er alle etnisk norske og de har alle blitt utsatt for trakassering og diskriminering fra andre etnisk norske. Hva skal skje med disse bøllene? Skal de plasseres på forbedringsanstalter? Eller skal de utvises sammen med muslimene som hater homofile? Eller kanskje det eksisterer noen vesensforskjeller mellom muslimske homofile og homsehater og andre homofile og homsehatere jeg ikke vet om? 



Aksept og stigmatisering

Jeg er ikke i mot homofile, og, ja, jeg har venner som er har slik legning. Hva så? Det hjelper selvsagt ikke disse menneskene at jeg ikke bryr meg om hvem de har sex med eller hvem de fantaserer om. Jeg tror det vil hjelpe dem like lite om myndighetene truer med å kast ut muslimske homsehatere. Det vil likevel være formange homsehatere igjen i dette landet til at mine homofile venner vil føle seg 100% akseptert. 



Jeg anser Dahls uttalelse som en meget gjennomsiktig og ondskapsfull måte å angripe en gruppe mennesker som allerede er svært stigmatisert. Det går an å ta opp denne viktige debatten på en mer anstendig måte hvor alle parter er like velkomne til å diskutere som likeverdige aktører. Det er typisk en overgriper å true med vold så snart motparten sier seg uenig med det som ytres. Dahl kommer med trusler om utkastelse, noe jeg ser på som en meget umoden og brutal måte å gå frem på. Men hvilke overgriper er det vel som er interessert i å føre en reel dialog med den de undertrykker?  




Hadik Ali

Den såkalte "Hadik Ali" gir meg stadig feedback på mitt innlegg om Bjarne Haakon Hanssen. Jeg lot meg inspirere av den siste kommentaren jeg mottok fra vedkommende, og skrev altså dette. Jeg har med viten og vilje ikke kommentert teksten til Hadik Ali direkte, men valgt å ta utgangspunkt i den linken vedkommende la ved, og da spesifikt Dahl. Toleranse har sine grenser men trusler og tvang kommer man ikke langt med. For meg er slike maktovergrep ofte ensbetydende med å forskyve og dermed forverre et problem.  Dahls uttalelser tror jeg neppe vil hjelpe den unge pakistanske homofile muslimen som sto frem i et leserinnlegg 14.desember 2006 i Aftenposten.


Belastende å surmule

Skulle ha vært på trening med min yngste bror. Vært sliten og svett, bli spiddet av butte kårder, men NEI! Måtte selvfølgelig diskutere såpass heftig med min bror at det hele endte opp med at vi begge ble lei og gikk til hvert vårt. Ble selvsagt oppgitt over meg selv. Hvorfor kan jeg ikke bare holde kjeft av og til? Vet at det hele kommer til å ende opp med surmuling, men jeg klarer absolutt ikke å slutte opp med å kverulere. Jeg er 35 og så må jeg på død og liv få en 19åring til å innse at han argumentasjonsteknikk lider av logisk brist!

 

Egentlig er jeg stolt av min bror. Han ga seg jo ikke. Tenker nå på at han må være utrolig sterk som kan stå opp mot meg når vi diskuterer fag; antropologiske tema. Ikke enkelt å få meg til å være stille når jeg først setter i gang.

 



Men det ble ikke noe trening på meg. BUHU :(
Jeg som har skaffet meg splitter nytt utstyr. Ble litt lei av å svette i andres svette og ånde inn andres gamle godlukter. Masken er verst. Jeg tror det som er verre enn en gammel inngrodd maske er gamle inngrodde boksehansker. Det prøvde jeg ut under en bokseaerobictime. Hanskene var så inngrodd av svette, at da jeg begynte å bli varm så begynte de ekle hanskene å stinke så fryktelig at jeg fikk brekninger. Jeg tar med egne etter dette.

  


Jeg ga meg selv et løfte i dag: ikke surmule før trening - ikke bra for kroppen da den går glipp av å slite seg ut på en kontrollert måte. I tillegg slipper jeg å gomle i meg alt og ikke noe bare fordi jeg ikke er i humør til noe annet.

Best å komme på forsetter fortløpende da jeg har slutte å love bot og bedring på nyttårsaftner.


Livets finurligheter og en løgn

Jeg var med på dametreff fredag selv om jeg ikke var øltørst – noe jeg sjeldent er, men det var gøy å treffe bloggere. Takk for at du sa i fra Tiqui :)

Under treffen fant jeg ut at jeg savnet å blogge. Nå har jeg vært eremitt lenge nok. Dessuten har både Beate og Tiqui tagget meg så nå er det min tur å servere en løgn krydret med flere sannheter.

Ha det gøy og gjett i vei.

 


1. Jeg lider av vannskrekk men har dykkesertifikat.


2. Jeg giftet meg samme dag som jeg ble fridd til over telefonen.


3. Jeg kom for sent til mitt eget bryllup fordi jeg bare MÅTTE kjøpe 14 par sko samme dag.


4. Jeg har lirket ut diamanter fra en ring for å teste ut hvor godt diamantene satt fast.


5. Jeg har sett en av mine kompiser sitte på en stol og onanert til det gikk for ham.


6. Jeg har sendt min samboer naken ut en fredagskveld i Bogstadveien.


7. En venn av meg byttet tampong på meg en gang jeg var full.


8. Jeg har ikke fortalt mine foreldre om min samboer som jeg har bodd sammen med i seks år.


9. Jeg har aldri vært nakenmodell.


10. Jeg druknet nesten en gang jeg satt på do.



 

 

Mye har skjedd i blogglandia mens jeg var i hi, og flere har allerede skrevet ned sine løgner og erkjent de for lenge siden. Ikke enkelt å sende staffettpinnen videre, men jeg tror Vox populi (håper du ikke har noe i mot det) og Teide (på tide at du også gir livstegn fra deg) til nå har sluppet unna; vær så god :)
Nå er det deres tur.
Jeg ser frem til å lese om avsløringene deres.


Spørsmål til Bjarne Håkon Hanssen?

Jeg skal på statsborgerseremonien på søndag. I den anledning skal jeg snakke med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Har du noen spørsmål du vil jeg skal stille han på vegne av deg?

Spørsmål vedrørende norskhet, integrering, nasjonalitet, fellesskap, likhet, likeverd, symbolske markeringer og noen fordekte assimileringsspørsmål?

Mer om Menneskerettighetspris til norske journalister

Nå som flere enn meg er oppe, har jeg fått tatt noen telefoner.  Gikk rett til kilden og spurt om hva Menneskerettighetsprisen er for noe - meningen bak og annet. I tillegg tok jeg turen innom Odin-nettsidene - strømpetrøtte meg kom selvsagt ikke på dette tidligere. 

Uansett, 

Prisen skal fra og med i år deles ut annethvert år, slik jeg nevnte i tidligere blogg, til norske journalister. Hadde det vært opp til juryen, ville de ha ventet til neste år grunnet bedre tid til forberedelser. Men Regjeringen ville sette i gang allerede i år.

Meningen er å fremme etablering av en ny trend innen norsk journalistikk hvor saker vinkles hovedsakelig fra et menneskerettighets perspektiv. Dette innebærer at journalisten gjør grundig forarbeid og innehar en holistisk tilnærming av de ulike saksforhold som skal belyses, slik Tore Sandberg kan vise til. Meningen er også å oppmuntre de ulike etablerte mediene i å fremme slike saker. 

Den uavhengige juryen utnevnes av Kongen i Statsråd, Regjeringen, for en fireårs periode. Et hvert jurymedlem er inhabil hvis en eller flere blant de potensielle vinnerne, en av de nominerte, er personer jurymedlemmet på forhånd har et sterkt negativ forhold til eller synspunkter om. Da må en ny jury utnevnes. 

Datoene for utdelingen: 

10.desember
FNs Verdenserklæringen om Menneskerettigheterble vedtatt av Generalforsamlingen 10. desember 1948, en dato som blir markert hvert år som menneskerettighetenes dag   

4.november
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet 4. november 1950. Den trådte i kraft for Norges del 3. september 1953.   


------------------------

Kommentarer til meg selv:
En slik oppdatering fra min side er selvsagt et tegn på at jeg ikke har gjort godt nok forarbeide til det siste blogginnlegg. Vitner også om at jeg må stille mer forbredt til de ulike engasjementene jeg drar på.
Mye å lære og mye å huske på.
Og: Gå til kildene før publisering!

Menneskerettighetspris og Fredspris

Journalist og etterforsker Tore Sandberg fikk en nyopprettet pirs i går   -  den norske Menneskerettighetsprisen. Prisen skal deles ut annethvert år til nordmenn som utmerker seg. Det ene året skal prisen gis 10.desember, som er Fredsprisdagen, og det neste året vil prisen deles ut 4.november som er FNs menneskerettighetsdag.  

Så parallelt med at professor Yunus og Grameen Banken mottok sin pris for deres innsats med å hjelpe fattige mennesker i Bangladesh frem her i livet, mottok Sandberg en pris for å ha utøvd fabelaktig journalistikk. Gjennom flere års iherdig arbeid har han avslørt at det norske rettsapparatet er råttent ved å vise til flere justismord.


100 000 for avsløringer om brudd på menneskerettigheter

De mest kjente avsløringene Sandberg har kommet med, og som har fått bred mediedekning, er Per Lliland- og Fritz Moen-sakene.  28.oktober i år mottok Sandberg Amnestyprisen 2006 og i går mottok han altså, som første mann ute, norsk menneskerettighetspris. Prisen var på 100 000 kroner. Familie og venner, foruten toppene blant norske journalister, og jeg og sikkert noen få andre uvesentlige skikkelser, hadde stilt opp for å hedre Sandbergs arbeidet. Med tårer i øyekroken fortalte han relativt detaljert Fritz Moen-saken. Det hele var utrolig trist.

Og moralen i budskapet til Sandberg var YDMYKHET. Ydmykhet overfor mennesker som juridisk sett er dårligere stilt enn deg selv. Han oppfordret også journalister til å bedrive kildegranskning før publisering.

De av dere som ikke husker denne saken, så var Fritz Moen en uskyldig dømt mann som ble frifunnet i år etter å ha tilbragt over 18 år i fengsel. Han sonet dommer for to drap han ikke hadde begått. Fritz Moen levde lenge nok til å få med seg frifinnelse av  det første drapet han var blitt dømt for. Sørgelig nok døde Fritz Moen før han ble erklært uskyldig i drap nummer to. 


Giske deler ut pris

Kultur- og kirkeminister, Trond Giske, overrakte prisen til Tore Sandberg for iherdig arbeid og pågangsmot i sine avsløringer om alvorlige brudd på menneskerettigheter.

Giske sa blant annet følgende:
”Det er rart en slik pris gis av myndighetene i et land da de fleste menneskerettighetsbrudd her i verden begås fra myndighetenes side. Det er ut i fra dette faktum at prisevinneren velges av en uavhengig jury. Dette er viktig for det videre arbeidet med å avdekke eventuelle brudd på menneskerettigheter begått fra myndighetenes side. Denne prisen er også en markering på det demokratiet Norge representerer”.  

Juryen besto av
Leder for Norsk Journaslistlag Olav Njaastad, leder av den norske PEN-klubben, Kjell Olaf Jensen, og leder av MiRA- ressurssenteret for flyktninger og innvandrerkvinner, Fakhra Salimi.   


Kontraster og mye annet

Der satt jeg og var relativ forstyrret. For et sirkus av prisutdelinger. Hvorfor ble prisen gitt akkurat i dag – helt bevisst 10. desember? Samme dag som verden, og Norge, skal markere Nobelprisvinnerne og da særskilt fredsprisvinnerne?  Ordene til Giske hørtes så merkelige ut. Justismord og fattigdom - jeg var forvirret. Satt og lurte på hvor mye dressen hans kostet. Lurte på om Giske hadde gitt noen kroner til mannen som sto ute foran Fredsinstituttet i Oslo ved Aker Brygge i sur vind og kulde? Det sto en mann og sang på noen operettesnutter i kulden med en hatt for mynter forran sine føtter. 

Jeg frøs der jeg satt og hørte på det som ble sagt og så utover forsamlingen som omtrent bare satt der i svart bekledning.  

Merkelige kontraster og ensformighet.  

Er dette en dag for stafett? Først Fredspris, så Menneskerettighetspris, så fakkeltog og der etter middag eller annet?


Jeg er helt matt og senere i dag skal jeg høre på Yunus og andre holde seminar før jeg skal høre på fredskonserten, men først må jeg på jobb og være opptatt av interne forhold før jeg kan være opptatt av fattige mennesker i Bangladesh og globale urettferdigheter og mulige løsninger. Jeg har ikke tid til for mye grublerier. Dagens gjøremål kaller. 

Har forbredt meg til dagen i dag. Lest gjennom talen til Yunus og fulgt med på Telenor-kritikken hans blant annet gjennom Dagsavisen, Dagens Næringsliv og hva Hegnar hadde å si, lest hva Lorenz har skrevet. I tillegg svirrer hva jeg allerede vet om bistandspolitikk og bekjempelse av fattigdom generelt gjennom tidligere studier og egne observasjoner i mitt hodet. 


Utdrag fra Yunus' tale

Avslutningsvis vil jeg her dele noe fra talen til Yunus med dere. Selve talen finnes både på engelsk og norsk, men jeg har her valgt å hente utdrag fra den norske teksten: 


"'Vi skaper det vi ønsker oss'


Vi får det vi vil ha, eller det vi ikke avviser. Vi aksepterer det faktum at vi alltid vil ha fattige rundt oss og at fattigdommen er en del av menneskeskjebnen. Det er nettopp dette som er grunnen til at vi fortsatt har fattige rundt oss. Hvis vi fullt og helt hadde ment at fattigdom er uakteptabelt og ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn, hadde vi bygget opp institusjoner og ført en politikk som hadde vært egnet til å skape en fattigdomsfri verden.

Vi ville reise til månen, så da gjorde vi det. Vi oppnår det vi ønsker å oppnå. Hvis det er noe vi ikke oppnår, så er det fordi vi ikke har gått ordentlig inn for det. Vi skaper det vi ønsker oss.

Hva vi ønsker oss og hvordan vi skal skaffe oss det, vil være avhengig av vår tankesett. Det er uhyre vanskelig å endre vårt tankesett når det først har blitt formet. Vi må finne ut hvordan vi skal kunne endre perspektiv kontinuerlig og rekonfigurere vårt tankesett raskt når ny kunnskap vokser frem. Vi kan rekonfigurere vår verden hvis vi greier å rekonfigurere vårt tankesett".

Tidløshet og Vil vil ikke

Tidløshet

Tidløsheten varer evig,
Men hvem sier evigheten eksisterer?
Tro meg,
Nuet er evigheten selv.




Vil vil ikke

Et smil ble sendt milevis av gårde.
Tvers over landegrenser og det store hav.
I de små nattetimer, før solen dukket atter opp i mitt vindu,
Erfarte jeg med blandede følelser
En vidunderlig erkjennelse.
Nettet muliggjør en nærhet som nærmer seg det metafysiske.
Samtidig med dette ble en distanse vedlikeholdt
Ved hjelp av det samme redskapet.
Nærhet ble avstand
Og avstand ble nærhet.
Vi mennesker higer til tider
Så raskt etter det vi ikke har i vår umiddelbare nærhet.
Vi vil ha samtidig som vi ikke vil ha.
Vi vil ikke ha samtidig med at vi vil ha.

Velkommen som ny statsborger

Troskapsløfte            

Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.   



Søndag 17.desember
skal det avholdes statsborgerseremoni. I den forbindelse er det utgitt en bok som alle de nye borgerne vil få i gave: "Velkommen som ny statsborger".



Noen utdrag:


"Stortinget har gitt sin tilslutning til innføring av en frivillig seremoni for personer som er innvilget norsk statsborgerskap. Seremonien skal være en verdig og høytidelig markering av overgangen til norsk statsborgerskap, og bidra til å styrke båndet mellom staten og nye borgere. Nye statsborgerer som takker ja til å delta på statsborgerseremonien, skal avlegge et troskapsløfte"

(innledningssnutt til boken)



Fra kapitlet, Dagens Norge - siste avsnittet i underkapitlet ”familieformene”: 

(bokmarkørsnoren/boksnorormen befant seg på denne siden)


"Flere kvinner venter med å få barn til de er ferdig med utdannelsen og etablert i arbeidslivet. Gjennomsnittsalder ved første fødsel nærmer seg 30 år. De som får barn og har arbeidet en viss periode på forhånd, har rett til betalt fødselspermisjon i 44 uker med 100 prosent lønnsdekning eller 54 uker med 80 prosent lønnsdekning. Seks av ukene er forbeholdt faren, og både den total fødselspermisjonen og fedrekvoten er under utvidelse. Begrunnelsen er at både mødre og fedre skal kunne være sammen med barna når de er små, og samtidig ha mulighet til å kombinere arbeid og familieliv. De som velger å ikke ha barn under tre år i barnehage, får kontantstøtte fra staten. Pengene kan brukes fritt som tilskudd til familiens inntekt eller til å betale for dagmamma eller annet barnepass" (58).  



En alternativ versjon - bare bladd litt i boken:

For all del - ikke reproduser dere slik at dere gjør landet helt ugjenkjennelig fargemessig eller på annet vis. Husk - deres menn kan være hjemme så kan deres kvinner komme seg ut for å vaske rumpene til våre eldre og våre barn.

- Dette med eldre og barn er basert på noen bilder som finnes i boken.

Vi er snille og lar dere få lov til å bli i landet men husk å være fornøyd og ikke klag. Vi liker ikke sutring og utakknemlighet i dette landet.

- Dette er basert på innvandrere i boken som uttaler seg om hvor glade de er for å ha fått det norske statsborgerskapet. Og det faktum at jeg ikke kunne finne noen kritiske røster om politikken som føres overfor flyktninger, asylsøker og etniske minoriteter, samt fraværet  av etniske norske røster som er i mot innvandrere og innvandring generelt.



Ja vi elsker dette landet som stiger til vers og kåres som det beste landet i verden fjerde året på rad. Som har en befolkning som unner mennesker, med penger, i å være klimaflyktninger hvis de bosetter seg innenfor den europeiske muren.
Ja vi elsker dette landet som er overbevist om at menneskerettigheter og demokratiske prinsipper er begreper alle er enige om betydningsmessig og som er særnorske fenomener.
Ja vi elsker dette landet som dyrker dobbeltmoral og har Janteloven som grunnpilarer. 


Men til tross for dette er jeg glad. Her finnes det nok ytringsfrihet til at jeg kan holde på slik jeg gjør så lenge jeg ikke bryter med arbeidskontrakten min. Mine spillopper har ofte alvorlige konsekvenser, men ingen har tatt fra meg retten til å puste utenfor murene på Bredtvet – kvinnefengslet her i Oslo.  

TAKK GUD – Allah glemte vi på veien – gjett om jeg er integrert som faen! 

Jeg trengte aldri å vise til at jeg kom til landet fordi jeg er så takknemlig - den røde lille kunne jeg da kanskje sett langt etter.


Thomas Hylland Eriksen sa til meg engang: 

”Problemet med deg er at du har blitt for norsk”


BUHU! 


Visste ikke at jeg er så lett gjennomskuelig.

Bånski - i dag er det dalwini det går i.


Dalwini til meg og boller og brus til folket :)

Det er likeverd jeg er for og ikke likhet - hvis noen var i tvil.


Bjarne Håkon Hanssen som utgangspunkt atter en gang

Hadik Ali (en student? og kanskje en nokså oppgitt person?) gjorde meg oppmerksom på at statsråd Bjarne Håkon Hanssen ikke kan leve et normalt liv grunnet trusler fra misfornøyde mennesker ved blant annet å sende en VG-link. Egentlig leser jeg ikke aviser eller følger med på nyheter i helgene. Det er å ta med seg jobben hjem for min del, noe jeg prøver å unngå hvis mulig. 


Så Hadik  -  hva er det du prøver å si meg med den "kommentaren" du kom med til innlegget mitt om spørrerunden vedrørende høringsbrevet om tvangsekteskap? Jeg antar at du har brukt en del tid på det du har skrevet, men lurer på hvorfor du ikke skriver rett ut hva du mener.
Det må nokså mye til før jeg sensurerer  -  hvis det er det du frykter.  


Over til avisartikkelen om BHH i VG:

Synes det er ok at mennesker forteller om hvordan deres liv innskrenkes. Gjennom åpenhet er det mulig å gjøre noe, men det er ikke bare toppolitikere som opplever dette. På jobben har vi for eksempel flere ringpermer  -  av den store sorten  -  hvor de såkalte kjærlighetsbrevene er oppbevart. Politiet vet om disse, men vi har gitt opp å anmelde da ledetråd i brev og annet ikke følges opp fra politiets side. Elektroniske spor skulle være mulig å oppdrive relativt enkelt  -  folk sender mail, sms og ringer oss og forteller hvor "glade" de er i oss. Dette skulle vel ikke være så vanskelig å følge opp. Men hva skal politiet gjøre? Bure inn alle sammen? Bøtelegge dem? Gi dem skriftlige reprimander? Politiet har visstnok bedre ting å fordrive tiden sin med. 

Og hvorfor tror du for eksempel jeg prøver å holde en relativ anonym profil her?  

Beklageligvis finnes det litt for mage "raringer" der ut. Mennesker som ikke har lært seg å kommunisere ut i fra regler basert på blant annet toleranse og respekt -  mennesker som ikke finner andre utveier enn å formidle sine budskap på en truende, voldelig og meget ubehaglig måte.  


(det finnes selvsagt andre grunner til anonymitet blant bloggere, men det kan sikkert diskuteres en annen gang) 


Tekstanalyse

Poenget mitt er ikke å bagatellisere noen saksforhold, men det jeg vil frem til er at hadde det vært meg, hadde jeg ikke reagert så kraftig på at BHH må ha livvakter, men måten selve saken blir presentert på. Jeg er, som dere kanskje har skjønt, svært opptatt av strukturelle og strukturerende forhold -  bakenforliggende og overordene saksforhold -  det prinsipielle. Hadde jeg valgt å kommenterer denne avisartikkelen, hadde jeg først og fremst sett på bildet og underteksten.


Bildet som "snakker"

Det interessante her er at BHH har en Hadia Tajik som politisk rådgiver som er 23 år!
Dette er meget oppsiktsvekkende. Hvordan har hun greid å komme seg gjennom nåløyet til Departementet? Hvorfor valgte AID akkurat henne til denne stillingen? Hvorfor har VG-journalisten valgt å ta med akkurat dette bildet i forbindelse med denne saken? Hva gjør egentlig HT til dagelig på jobben og hvilke og hvor mye handlingsrom har hun? Jeg kan tenke meg å være fluen på veggen både på kontorene til HT og BHH og hjemme hos dem begge -  men heldigvis er jeg ikke en flue.  

Avrunding

Det neste jeg skal si om denne artikkelen er avslutningen. BHH som en gosselig kar som bare vil kle seg ut som nisse for sønnen sin fra sitt andre ekteskap på juleaften.


Tippel puke!

Hva har dette med saken å gjøre? 

FYSJ!  For en slett journalistikk. Brød og sirkus til folket som Juvenal antas for å ha ytret eller boller og brus som jeg ville ha sagt.  

Poenget mitt er at det finnes flere måter å se ting på, og det finnes flere måter å løse problemstillinger på og ikke minst finnes det dårlig, overfladisk, journalistikk. Skal publikum til enhver pris underholdes  -  selv når det er snakk om såpass alvorlige ting som frihetsberøvelse?  

Nei og nei  -  hvor overfladisk denne journalisten må tro vi lesere er  -  eller er det journalisten her som er overfladisk av ymse grunner? Kanskje vedkommende faktisk er litt mer konform enn hva jeg er; bøyer seg i støvet for den generelle overfladiske leser  -  en som egentlig ikke har tid til eller vilje til å sette seg inn i saksforhold som en kritisk tekstanalytiker? 

Snadder sladder

Fengende er det samme som å ha med et lite smil på slutten som bryter ned alvoret rundt saksforhold? Jeg skjønner ikke dette  -  hvorfor må journalistikk være så "platt"? Folket skal jobbe og dermed i hovedsak slippe å bruke mye tid på å finne ut av hva som skjer rundt om kring her til lands og i utlandet  -  det er vel utgagnspunktet for journalister? Men slik situasjonen er i dag  -  i hvertfall hva gjelder VG -  blir enkelte av oss lesere nødt til å ta frem de elementære analytiske redskapene vi tilegnet oss på skolen for å følge med på nyheter  -  ikke rart Se og Hør selger. 


Sladder vet vi å ta med en klype salt, men å forholde seg til avisartikler så samme vis er relativt slitsomt. 


Alternativ vinkling:

Hva er det som er galt med styre og stell når mennesker begår slike lugubre og voldlige handlinger og når atter andre bli ofre for slike handlinger? Og alle verdens statsledere og overhoder forventes å ha strengt sikkerhetssystem rundt seg  -  hvorfor er dette så naturlig? Hvorfor ikke spørre BHH om hva han mener kan gjøres for å bekjempe slike voldshandlinger? Hva for mennesker til å "klikke"?

Det er utømmelig mange spørsmål som kan stilles og etterstrebes i å besvares. 


Og avslutningen: godt å ha familien ved sin side når slike grusomme ting skjer. 

Mitt nye Jeg

Nå vet jeg hva jeg skal bli når jeg blir stor  -  forfatter. Elsker å skrive så hvorfor ikke skrive på fulltid. Gleder meg men samtidig litt skremt ved tanken. Hva om jeg ikke lykkes, og når vil pengene komme slik at mine utgifter kan dekkes? Dveler jeg forlenge ved slike tanker har jeg vel sluttet å være forfatter lenge før jeg har begynt.


Så nå har jeg satt i gang; gjort det offentlig ved å fortelle de på jobben og andre jeg kjenner at jeg skal bli forfatter. Etter mye om og men greide jeg (med god hjelp fra LK  -  TAKK) å bestemme meg for sjanger også. Jeg skal i første omgang skrive en skjønnlitterær tekst. En roman er på anmarsj. Tittel, tema og persongalleri er allerede i boks + skrevet ca en side.


Deadline: mars 2007  -  da er sparekontoen ribbet.


Men et lite problem:
Det sies at menn som regel unngår litteratur skrevet av kvinner. Jeg vil gjerne få med meg disse leserne også. Må kanskje derfor se meg nødt til å komme opp med et relativt mandig pseudonym, men hva?  



Skriveglad Rødvindrikkende Person?

 


(Jeg er ikke alkoholiker men meget glad i god rødvin, iskald rosé på sommerstid, singel malt uten for mye røyksmak, guieness og selvsagt ekte sjampanje  -  har jeg glemt noe nå Sagittarius?)



J.K.Rowling:
Ingen kunne lukte at dette var en kvinne da den første Harry Potter boken ble lansert. Da damen endelig dukket opp på skjermen, fortalte hun at dette var gjort med viten og vilje fra forlagets side  -  det å holde hennes kjønn hemmelig til etter at boken fikk prøvd seg på markedet. De fleste tok det for gitt at hun var en han, men da han viste seg å være en hun sa de fleste at dette ikke var overraskende. Det var jo så opplagt; kun etternavn og ingen bilde av selve forfatteren noen steder. Ekte pr-stunt!


Biinntekt under forfatterskapet og i hvertfall frem til forfatterstipendet har kommet inn på kontoen: være freelance og skrive artikler. Kan jo ikke glemme at jeg også liker faglitteratur og annet.

Kanskje jeg vinner i lotto :)


Noe må jeg jo finne på inntil en "ordentlig" jobb dukker opp. Ingen skal kunne beskylde meg for å ikke være oppfinnsom mens jeg venter.   

Du skal ikke begjære noe som hører din neste til.

Tilhører en kvinne en mann? På sett og vis ja  -  på samme vis som en mann tilhører en kvinne i et monogamt forhold. Men hva skjer hvis monogamiet ikke respekteres av en tredjepart som utviser total mangel på respekt for det parforholdet som manifesteres gjennom ord og handling? Og hvorfor kan det sies at tredjepart ikke er alene om slike grenseoverskridelser? Er troen på monogamiet virekelig så stekt hos meg selv og andre jeg kjenenr?

 
 

En av mange historier om grenseoverskridelse:

 

Han har kledd seg spesielt for anledningen i noe jeg vil legge merke til og trolig bli imponert over. Jeg gjøres oppmerksom på dette rent eksplisitt. Han har dresset seg opp med tanke på meg spesielt. Han er oppmerksom, oppvartende og legger ikke skjul på at han vil ta vare på mine interesser for kvelden. Han sier klart i fra til meg og de andre tilstedeværende at han liker meg tiltross for at han faktisk var forbredt på det motsatte.

Han spør meg om jeg synes han er motbydelig. Jeg sier jeg ikke vil uttale meg om saken men ikke har helt sansen for mennesker som har en livsfilosofi som det han har gitt uttrykk for er hans lederstjerne her i livet. En livsfilosofi som tilsier at enhver er sin egen lykkessmed med mindre de er uskyldige ofre for bestialske overgrep. Men selv da er det mulig å gjøre noe med tilværelsene for den ulykksalige. Luksus og rekreasjon er forbeholdt kun de rike og heldige.

Han forteller at jeg er en kvinne han hadde holdt seg hjemme for og med istedenfor å rangle utendørs på nattestid. Han vil introdusere meg for det aller beste huset har å by på som også er sterkt prisavhengig og han tar den største delen av regningen. To av de andre herremennene tar de to resterende deler av regningen.

 

Hvem og hva betales det for?

Dette er en person som også forteller at han har avvist "så mange prostituerte fordi han ikke er villig til å betale for ting som er gratis". Dette er også en person som mener at ekteskapet ikke gir tilgang på gratis sex. Dette er også en person som lever etter "gutta-boys" mentalitet og mener gutter trenger tid bort fra kjæresten for å føle seg frie og lykkelige. Dette er også en person som er en singleton som i følge seg selv gjerne vil slå seg til ro bare den rette dukker opp. Hva med alle de kvinner som dukker opp på din vei? Hvilke verdi har disse?


Hvilke verdi har forresten dine kollegaer og venner hvis slike relasjoner kan settes i sammenheng med hvem som betaler for hva, hvorfor og når? Og hva slag beundring settes det pris på når beundringen også settes i sammenheng med kronasjer?


Har respekten noen grenser i et slikt selskap?


Så respektløs tenker jeg. Hvor lite respekt har vel ikke han overfor kvinner men også sin kollega. Så lite respekt det er for mennesker generelt i dette selskapet  -  rundt dette bordet. Er det bare de materielle tingene som er hellige for disse menneskene? Hvor går grensen før dere står opp for andre? Og hvem vil dere stå opp for? 

 

Og hva med deg min partner?

Hvor langt er du villig til å la din neste gå for å vise at vedkommende anser din partner som seksuell attraktiv? Hvor lenge skal du holde dine følelser i sjakk? Er det riktig å la sinnet og raseriet som koker i deg få utløp først etter at tredjepart forlater lokalet? Hvor langt skal du gå i din dyrkelse av personer som ikke lever etter kodekser hvor medmenneskelighet og nestekjærlighet er ærbare leveregler? Hvor lenge skal du selv leve i en tilværelse som du ikke tillater din partner? Hvor langt er du villig til å gå i selvoppofrelse for å være blant "gutta-boys" gjengen? Er sjelen din til salgs? Er din partner midlertidig til salgs? Er tilhørighet til en slik gruppe så mye verdt? Hvorfor vokser du på at andre finner din partner attraktiv når du ikke greier å håndtere konsekvensene? Hvorfor vil du ikke svare og heller feie ting under teppet?

 


Og hva med meg midt opp i det hele?

Hvor mange ganger skal jeg selv finne meg i å være utstillingsdukke tiltross for at jeg så å si ikke bruker sminke, ei heller tar meg råd til siste skrik hva gjelder mote og bruker mindre og mindre tid på å trimme bort (potensiell?) overflødig vekt? Dumme nikkedukkeutgaven av meg pjatter med for å ikke trå på noen tær bortsett fra mine egne. Jeg er med på leken. Skulle ha stilt opp i rosa og bling-bling for å matche.


 

Tilslutt gir jeg opp og lager turtmunn. Jeg er dritt lei de menneskene jeg ser rundt meg som viser seg frem på et kjøttmarked som ikke utviser respekt for mennesket generelt og som jeg helst ikke vil være en del av men dessverre er en del av.

Men skyldes ikke dette fordi de menn som satt rundt meg der og da ble ansett som meget aseksuelle av meg? Jeg vet jo å sette pris på en god flørt og nyter at visse mennesker begjærer meg i bestemte settinger.

 


Redningen den kvelden og studie av "eliten".

Heldigvis for min del dukket det opp noen kjentfolk og vips var min trutmunn erstattet med et bredt smil og enorm lettelse. Bena fikk fart og danseløvinnen meg våknet til livet.

 

For en stund glemte jeg at jeg befant meg i et lokale hvor kvinner og menn er på utstilling i en markedsarena hvor seksualiteten har sin pris som ikke kan sammenliknes med gateprisen. I en markedsarena hvor blant annet diskusjon om bruken av fostermateriale og forhuden til guttebarn i skjønnhetsindustrien er strenge tabuer og hvor rynker, diverse hårvekst og H&M klær allitd anses som uanstendig og ”matter out of place” (uttrykk hentet fra antropologen Mary Douglas).


Ja, å "studere" den såkalte elite er rene severdigheten selv og innebærer visse offerhandlinger fra min side.

Å, så heroisk jeg er - NOT!! (tror jeg kanskje men håper selvsagt det motsatte)

Mon tro om jeg hadde tenkt i samme baner hvis jeg selv ikke hadde vært "matter out of place". Hadde jeg bare nytt livets såkalte overfladiske goder uten omtanke for alle de tjenestefolk som måtte bistå meg og mine behov som rikmannsdatter i et samfunn hvor min etnisitet ikke hadde vært en hemning og hvor fattigdom er mer synelig enn her til lands. Samfunn hvor sosial mobilitet er så og si lik null og av den grunn meget viktig å ta hensyn til hvem du omgås med?


Jeg undres over meg selv og verdens skjevheter.


Uke 47 - 2006

Mandag 20.november: sjefen mener det er noe galt med min personlighet siden jeg ikke har barn med tanke på min høye alder.

Tirsdag 21.november
: tilbud om å jobbe som journalist uten at det snakkes om lønn eller en kontrakt.

Onsdag 22.november
: sitter oppe hele natten for å skrive ferdig en bokanmeldes av en bok som ikke ga meg noe overhode men som jeg mener bør leses av mennesker som sikkert ikke vil bli klokere av å lese boken uansett.

Torsdag 23.november
: sitter oppe hele natten da jeg har besøk av min bror som heller vil pjatte med meg fremfor å sove.

Fredag 24.november
: er ute med samboers kollegaer. Det kommer frem at samboers viktigste måltid og sosiale høydepunkt er lunsjen og det å lunsje med mennesker han ler mer sammen med enn meg, fester med disse menneskene ved å lyve til meg om at det er relatert til jobb og en av grunnene til at han ikke kan invitere meg med er at de aller fleste av de han omgås er rasister; alt det jævelige i Norge henger sammen med innvandrere som snylter og bråker og er udugelige og utakknemlige + fattige mennesker er idioter som ikke skjønner at det er et høyverdig mål å tjene sin første million før fylt 30 + at indiske it-folk er ubrukelige (samboer og kollegaer er alle it-folk).

Jeg tenker med meg selv at livet er en dans på roser fullt av torner og at vi alle utvikler oss i så mange forskjellige retninger.

Lørdag 25.november
: helt matt grunnet raseriutbrudd fra samboers side som kan spores tilbake til sjalusi (????) uten at jeg har lagt opp til at han skal bli sjalu. Antar at min utstrålig av ærlighet tiltrekker mennesker som setter pris på den slags men som gjør de i fåreklær rasende.

Søndag 26.november:
er sliten – lurer på når alt dette tullet vil ta slutt. Livet er for kort til at jeg ikke skal leve fullt ut. Drar og slår noen baller på Sandaker Golfsenter og tester ut Tiger Woods golfspillet.


I feel trapped.


Mandag 27.november kl.06:30: søvnløs og bekymret for at jeg skal sovne på jobb – men hodet sprenges av alle ideene jeg har angående journalistikk og politikk. Gleder meg til å skrive på fulltid – forhåpentligvis. 

Sabbaten er over :)

Schizofrene meg

Leste i bloggen til Deplori  -  merkverdig blogg; jeg er merkelig. Føltes som om jeg gjorde noe jeg ikke skulle  -  jeg leser da ikke slikt "møl" tenkte jeg fra tid til annen. Samfunnsaktivisten meg har da bedre ting å gjøre, men jeg leste nå  alle innleggen. Før jeg skrev ferdig dette, tok jeg meg også tid til å ta en titt på kommentarene.  Det jeg leste tok meg bort fra de tanker jeg opprinnelig satt inne med.

Deplori skriver og fantaserer og det aktiviserte noen av mine egne fantasier og følelser om sex og forhold, men bloggen fikk meg også til å tenke på den gang jeg fikk boken Du er deilig - kjente erotiske tekster i utvalg  fra min tidligere elsker. "Du er deilig" er en samling med lystbetonte snutter fra ulike verk og forfattere. Jeg husker at jeg koste meg med boken og ble deiligere for hver setning jeg leste. Min daværende elsker var fornøyd med gavens effekter.

Dessverre for meg varte vidunderligheten ikke lenge. Fra side 97 og utover begynte det å skurre. Tilslutt måtte jeg gi opp. Jeg ble dårlig. Marquis de Sade: Justine ble for sterk kost for meg. Jeg klagde høylytt og ble raskt satt inn i en verden som til da var ukjent for meg: SM og voldelig sexvaner. Min daværende elsker fortalte meg at Justine var relativ uskyldig sammenliknet med andre ting fra samme genre.

Jeg husker jeg ble dårlig da det gikk opp for meg at Sade beskrev voldtektscener som noe erotisk, vakkert og spennende. Hvordan kan voldtekt være dette? Hvis sexakten er en lek mellom likeverdig parter, kan jeg være med, men ung piker som er utstøtt fra sine nærmeste og som må lære å klare seg selv?
FYSJ!!!
Uansett tidsepoke og hvilke opprørstrang Sade måtte ha, blir vold aldri noe vakkert eller nødvendig i min verden!

For å si det rett ut, voldtekt er et alvorlig overgrep og jeg har nulltolleranse overfor voldshandlinger generelt. Men det var ikke dette jeg ville fremtil.

Jeg synes det er for mange sammenkoblinger mellom sex og vold generelt i samfunnet. En slik overeksponering mener jeg tyder blant annet på at vi lever i en seksuell middelaldersk tilstand; seksuell frihet er svært fraværende. Det finnes så mange regler for med hvem, hvorfor, når, hvor og hvordan vi kan ha sex at syndefloden har tatt oss alle for lengst. Unge Venstre prøvde seg kanskje av den grunn å avskaffe monogamiet og foreslo polygamiet som lovelig institusjon (tror egentlig det hadde sammenheng med andre forhold). 

Polygami er nokså diskriminerende overfor kvinner og kvinners seksualitet hvis det kun betyr flerkoneri. Skulle gjerne likt å treffe den ene mannen som kan tilfredsstille opptil flere kvinner samtidig og likt; det skal være like deilig for oss alle. Dermed må vel det sies at dørene står oppe for polyandriet også. Men hva med avkommene - alle de søte små bebisene som kommer til å kreve sitt der og da og langt inn i fremtiden?  

Frem til Unge Venstre og andre politiske partier for bestemt seg vedrørende denne saken, forsetter vi alle å synde. De som har unngått syndefloden ut i fra rent fysiske utskeielser, har sikkert syndet mentalt eller i sine drømmer. Gud bevare oss alle  -  hvor mange jesuser må vel ikke bøte med sine liv før all synden renner av oss og fordamper til syndefri og velduftende  kroppsvarme og væske. Og hvor mange rekonstruksjoner av jomfruhinner og aborter må vel ikke til før vi alle skjønner at sex er naturlig  -  uavhengig av institusjoner og undertrykkende praksiser.

Seksuelle grenser uten partner handler vel i utgangspunktet om den enkeltes relasjon til sin egen kropp. Når en eller flere partnere kommer inn i bildet, blir det desto flere hensyn å ta i betraktning. Og om ikke bevissthet rundt egen og eventuelt andres kropp var nok, må selvsagt rådende samfunnsnormer og annet også anses som relevante faktorer. Det er en tilsynelatende uendelig rekke av hensyn som kan refereres til hvis syndige tanker ikke skal få fritt utløp i handlinger.

Men det meste handler om hvor frigjorte vi er - tror jeg. Vi har selvsagt alle våre grenser, men seksuell frigjøring antar jeg må være den enkleste veien å gå for å komme i en bevissthetstilstand som bare er behagelig. En tilstand som tillater en bedagelig anlagt murmeldyr tilværelse  -  ikke det at jeg vet så mye om murmeldyr men håper du likevel skjønner hva jeg mener.

Hvor herlig er vel ikke tanken på å ha en hemmelig elsker som vet å dyrke deg som nabo, slik Deplori fantaserer om, eller en av mine favoritter:
 - å ligge på en plen i all din nakenhet og leke med de varme solstrålene og bare glede deg over at din elsker skal bedage og du bedager vedkommenede.

Dette er handlinger som kan føre oss langt bort fra all verdens elendigheter. Men dessverre innhenter hverdagen oss alle. Hvor lenge varer slike ekstasefylte stunder  -  det kalles ofte for tilstander kanskje fordi selve ekstasen er av kortvarig art, forbigående, og varer ikke livet ut. Hva var poenget med å bli fortryllet når hverdagen likevel innhenter oss alle? La oss heller haste av sted og tillate gode vekstvilkår for alskens dobbeltmoral.
Fa’an heller!!!

Åpenhet rundt sin egen seksualitet overfor partner/e er ikke alltid veien å gå. Det skremmer de med andre barrierer enn det du selv har, og andres åpenhet kan skremme vette av meg som anser meg selv for å være meget åpen. Jeg er for all verdens frihet samtidig vil jeg også eie og til dels kontrollere seksualiteten til min partner. Jeg er for en frihet jeg ikke ønsker meg selv eller er i stand til å unne en annen.

Antar jeg er litt som "Svenn" som skriver:

"Hehe, jeg drev også på sånn med min tidligere samboer. Men jeg elsket henne aldri, kun rent forbruk. Det skjønte jeg da jeg traff kvinnen i mitt liv. Henne kunne jeg aldri i verden tenkt meg å dele med noen, jeg grøsser bare ved tanken - fordi jeg elsker henne".


Holly-Bollywoodkjærlighetsbildet sitter i ryggmargen min. Trives med den og har egentlig ikke lyst til å rote for mye i denne blinde troen på romantikk og kjærlighet. Andre ganger  bortforklarer jeg mine monogame holdninger og atferd ved å si til meg selv at en partner kan da umulig skjønne hva slags frihet jeg snakker om. En frihet du ikke skal forsyne deg av - hmm....

For meg er seksuell klimaks en måte å erfare "åndelighet" og "ren kjærlighet" på, men av erfaring vet jeg at det finnes uendelig mange andre veier som fører til samme tilstand. Kombinert med alle de veier jeg vet om, og stadig innlæring og utøvelse av andre metoder, mener jeg at herligheten kan vare lenger enn de få minuttene jeg føler meg fullstendig bortreist etter en ekstasefylt sexakt. Monogamiet kan dermed leve livet ut. Men en slik holdning på sex og seksuelle ekstaser og tilegnelse av murmeldyrtilværelse tilsier ikke at andre også må mene det samme som meg før de også kan forsyne seg av det livet måtte ha by på av herligheter.

Jeg blir litt skrullete av meg selv her.

Lyster og begjær og candies for the eyes, ears, nose and skin, tar oss med dit vi ønsker å være  -  et sted hvor alt er mulig og ingen verdens hindringer er store nok til å holde oss unna det vi higer etter. Men så kommer de sosiale forpliktelsene snikende inn i min mentale verden og etterlater seg spor i min fysiske kropp. Alltid er det noe som må hindre meg i ett eller annet. Alle disse stemmene som sier-  "Vent litt, hva med....". 

Grenser er bra å ha men bør alltid med jevne mellomrom revurderes og veies opp mot hvor skadelige de er overfor en selv og omgivelsene. Hvorfor ikke ligge med naboen når du selv ikke vil at din partner skal ligge med samme person eller en annen? Hvorfor unne seg selv glede når denne gleden fører til tårer hos en annen - en glede som vil etterlate seg varige men hos den som feller tårer og trolig enkelte spor hos deg selv? Hvor mange andre veier har vi utelatt når vi begir oss ut på en utvalgt sti? Når skal man tenke seg om og når skal man bare gå rett frem uten å snu seg tilbake? Hvorfor ta på seg møkkete svarte sokker når du bare har hvite i skuffene som er rene?

Mitt hodet har flere spørsmål på lager. Konvensjoner setter det i aktivitet, uansett. 

Det var alle disse stemmene som har nedfelt seg i tankemønstre og praksiser  -  de slipper meg ikke fri før jeg selv tar et oppgjør med hver bidige en av dem. Konvensjoner er merkverdige ting og jeg lover meg selv å gjenoppta lesingen av "Du er deilig" snarest  -  eller til helgen som kommer.

Lurer på hvor mange av meg det finnes inni meg.


Ble nokså mye pjatt så nå avslutter jeg straks, men først:

Dagens selvproduserte snutter:
La oss alle finne hvile i haven av duftende liljer og orkideer og andre forførende ornamenter.
Haven er i fullblomst - det er bare opptil oss å slutte å drepe og undertrykke verdens kjærlighetsbarn.






"Du er deilig  -  kjente erotiske tekster i utvalg".
Red.:  Anne B. Bull-Gundersen.
J.M.  Stensersens forlag Stensersens forlag 1999
  

Alle skriver biografier ? hva om jeg også gjør det?

For et rabalder det hadde ført til! Tenker på alle de søte små intrigene jeg personlig har innsikt i gjennom observasjoner eller deltakende observasjoner, som det heter på mitt fagspråk, og alle de andre søte små historiene jeg har blitt fortalt av troverdige personer. Det hadde ført til et hysteri uten like, ut i fra det jeg vet om media. Enkelte innen den bransjen er fanatisk opptatt av snadderintriger. 


Jeg er absolutt ingen helgen så jeg kunne ha skrevet om de utroligste "underdyne-fortellinger", men samfunnsaktivisten meg er mer utadrettet. Antropologer liker helst å snakke om andre enn seg selv eller rettere sagt snakke om seg selv via andre. Og jeg er jo en ekte antropolog :)

Toppen av isfjellet må være de siste årenes innsikter og opplevelser. Intriger på ulike arbeidsplasser – interne og eksterne historier. Forskjellige institutter på Blindern. Vitenskapelige og ikke vitenskapelige ansatte, studenter, instituttpolicy og studentpolemikk og intrigemakeri. Kunne ha skrevet om innsideinfo om professor i snurrepipper, Bjarne Rogan, som i 2002 ble valgt til dekan på Historisk Fakultet. Hvordan han kunne sole seg i glansen av tragiske menneskeskjebner. HF er det instituttet hvor det har vært størst sykdomsfravær blant de vitenskapelig ansatte sammenliknet med andre fakulteter – det må jo ha sine psykologiske og samfunnspolitiske årsaksforklaringer. Jeg kunne ha fortalt om hvordan ulike akademiske ansatte samarbeider med eksterne aktører som aldri skulle hatt innpass ved et universitet hvis tanken bak et universitet er å tilegne seg kunnskap for kunnskapens skyld og ikke for å pleie politiske målsettinger og egeninteresser blant makthaverne.  Jeg kunne ha fortalt om hvordan mennesker med rasistiske holdninger promoteres inn i forskningens verden.


Jeg kunne ha fortalt søte små historier fra handelsstandens korrupte verden i Norge. Hvordan senterledere av stor kjøpesentere snyter staten for penger. Om hvordan store transnasjonale selskaper med kontorlokaler i dette landet, men hovedkvarter i utlandet og godt investerte penger i klimaflyktningenes paradiser, bevisst går inn for å utnytte mennesker – innenlands og utenlands – uten å bli straffet for det. Jeg kunne ha fortalt om hvordan slektningene til en av Norges tidligere ledende KrF politiker har utviklet seg i en meget tragisk og rasistisk retning.  


Jeg kunne ha fortalt om hvordan bolighaien Olav Thon gruppen opererer. Hvordan de brenner opp fredede hus. Kunne ha fortalt om hvordan enkelte medlemmer av eliten i Norge ser ned på de små pissmaurene som sliter seg ut grunnet idiotiske innfall og uten omtanke for sitt eget ve og vel siden de ikke har omfavnet nyliberalistenes guru, Andrew Bernstein. Jeg kunne ha fortalt om hvordan politiet oppfordrer vektere til å slå uten å etterlate spor på et menneske begge parter anser for å være uverdige borgere. Jeg kunne ha fortalt om hvordan makthavere misbruker sine posisjoner og er med på å bidra til at samfunnsutviklingen tillater økt fattigdom. Jeg kunne ha fortalt om hvordan dine og mine juridiske rettigheter svekkes for hver gang nyliberalistiske ideer for innpass blant makthaverne.  


Og jeg kunne selvsagt kommet med snadder info om min ”favoritt” sosiolog som jeg tidligere har omtalt i denne bloggen og den meget entusiastiske patrioten av en journalist som nylig atter en gang har gitt ut en tragisk bok. Ingen av mine søte historier er fiktive og enkelt av navnene hadde media helt sikkert vært meget interessert i. Og jeg lover at det ikke ville være fortellinger så komiske som at fjåsenissens nissemor var sjalu på den meget veltrente singeltonne Siv Jensen. Eller backstabbing-støntet til Kåre Conradi overfor Ari Behn eller Aylars erkjennelse om at hun skaffet seg miniatyrhunden sin før Paris Hilton.  


Men hva hadde jeg oppnådd? Samfunnspornografi og realityshows er det nok av.


Jeg antar at enkelte hadde blitt utrolig skuffet over mine "underdyne-avsløringer".  Andre hadde sikkert blitt rasende.  Atter andre hadde bare ristet på hodet og lurt på hva slags sprøyt jeg hadde greid å spy ut. Noen hadde sikkert bare sagt at dette er typisk meg og enkelte andre igjen at jeg er en stor idiot som ikke tenker på konsekvensene av mine eventuelle avsløringer. Og jeg er hellig overbevist om at enkelte hadde saksøkt meg uansett hvor svak deres klage hadde vært. Det er trossalt ytringsfrihet i dette landet.  


Uansett reaksjoner hadde jeg skapt blest om min egen person – det er jeg helt sikker på. Rampelyset på bekostning av følelser satt i sving grunnet avsløringer om intrigefylt og herskesyk atferd.


Hmm….  


Ideen er overhode ikke appellerende. Jeg foretrekker å velge mine arena ut i fra betydningen det har for verdensfreden og bevarelse av min egen integritet og selvsagt min egen styrke - hvor mye tåler jeg og min kropp. Det kan sies at jeg stadig tilegner meg redskap for å sette mennesker innen ulike felt ut av ballanse. De menneskene som utsettes for dette, er ikke personer jeg på forhånd har plukket ut. Men det er aktører som selv har satt seg i posisjoner som tilsier eksponering av feedback  - både ris og ros. Det er aktører som ikke har "edle" motiver eller fremgangsmetoder ut i fra hva jeg mener fremskynder utviklingen av paradiset på jord. Har du urent mel i posen – uavhengig av din enverdige posisjon – tar jeg opp min kårde og utfordrer deg til duell hvis min kompetanse tilsier at dette er mulig. Autoriteter er bare mennesker akkurat som meg slev. 



Hva er min fremtidige faglige arena – i tilfelle du lurte.


Den økonomiske sfæren. Andrew Bernstein is next in line. Verdenshandel og forretningsfolk , bistandspolitikk – det er mitt neste blink. Økonomisk terminologi vil være mitt fremtidige studiefelt. Jeg tror fullt ut på at kunnskap er makt, og jeg har også full tro på at tilegnelse av slik makt kan være et  bedre våpen enn en reell kårde, en golfkølle eller golfball eller mine lemmer hvis jeg hadde hatt svart belte i en eller annen kartegren. 


Verdens ondskap har mange ansikter og det er livsnødvendig å vite hvordan jeg skal kunne forholde meg til all ondskapen for å overleve da jeg per i dag har valgt å være en politisk og samfunnsengasjert antropolog. Jeg vet at dette samfunnspolitiske engasjementet  ikke kommer til å vare evig - eller jeg håper det ikke vil vare livet ut. Jeg har faktisk andre ønsker for livet mitt enn å grave i all den skiten som enkelte skaper og er med på å opprettholde og videreutvikle.  
For å minne meg selv på om at livet har andre sider enn den politisk maktorienterte dimensjonen, tyr jeg til tango, golf eller samvær med hyggelige mennesker - og rødvinen selvsagt :)

Antropologien vil alltid være meg nær. Det er et fag som har lært meg å anvende det sterkeste våpenet jeg vet om, nemlig ORD. Gjennom innsikt i skapelsen av begrepenes verden vet jeg nå hva det vil si i praksis at "ord er makt". Dette er mitt foreløpige redskap for å være med på å gjøre verden til et vakrere sted enn det er i dag for tre generasjoner av gangen – foreldre, min egen og dagens barn. Jeg elsker alt det vakre mer enn dysterhet. Jeg må bare først skrike og slå fra meg en stund før jeg faller til ro og dyrker den rene kjærligheten. 


Foruten det akademiske redskapet har jeg selvsagt min feminitet i god behold. Ved ulike anledninger er jeg faktisk også en søt rosa pusekatt. Jeg tar rett som det er flere akademiske frikavarter, men ikke tro jeg sover fordi jeg også har sans for bling-bling utsmykking og menn som holder døren oppe for meg ;)

Har du sett en tempelkatt noen gang? Det er enn katt som tilsynelatende sover. Øynene lukket og halen inntil og rundt kroppen, men ørene i givakt. Det er katten sin, det. Vet å kose seg samtidig som det er et våkent vesen. Dermed er det ikke sagt at jeg elsker katter. De kan være søte men jeg ønsker meg absolutt ingen katt, men en MANN å dele min paraply med :)

Det er ikke nok å elske seg selv. Man må kunne elske andre og samtidig bli elsket. Det er kjærlighet jeg her tenker på, i tilfelle du var i tvil. 


Livet er ikke dikotomier men overlappede identiteter med empati som ledetråd og grådighet som villedende veiviser. 

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Inanna

Fra: Oslo

Kjønn: Jente

Født: 1971

Mer...